Akvaelevene bidrar i et utviklingsprosjekt.

Tekst og foto: Halvor Mortensen Val FoU

Samarbeid med næringslivet er for videregående skoler en fin anledning til å kunne jobbe med oppdatert utstyr, ha en mest mulig tidsriktig opplæring for sine elever og samtidig knytte kontakter som både lærere og elever vil ha god nytte av senere. Så da Mørenot Robotics tok kontakt med Val skoler med tanke på å teste ut utstyr til bruk ved lusetelling ble dette godt mottatt.

Val har totalt vel 60 elever på sin akvakulturfaglige utdanning, og som privat skole tar de imot elever fra hele landet. Med egne oppdrettsanlegg rett utenfor skoledøra og fulle internater kan det bli mye fokus på oppdrett både i skole- og fritid for elevene. Med så mange elever samlet blir skolen også interessant for utstyrsprodusenter, som både får testa prototyper og gode ideer, og samtidig får de konstruktive tilbakemeldinger fra fremtidige brukere.

Men tilbake til lusetellingskaret til Mørenot. Gjennom våren har elevene ved Val brukt karet og vurdert fordeler og ulemper. Og her er det gode argumenter både for og imot sammenlignet med andre systemer og løsninger, og elevene har gjerne mer eller mindre mulige forslag til forbedringer eller endringer. Denne dagen har lærer Joar Eide med seg 5 elever fra vg2 akvakultur ut på lusetelling. I tillegg til å telle lus skal de også vurdere hvordan lusetellingskaret fungerer både rent praktisk og i forhold til fiskevelferd. Elevene har fått ansvaret for hele prosessen, fra båten kjører fra land og til den klapper til kai igjen. De fordeler raskt oppgavene mellom seg; skipper på båten, kranfører, orkastnot settes ut, lusetelingskaret klargjøres med vann og bedøvelse. Dette er kjente arbeidsoppgaver og det går raskt unna. Snart er de første fiskene på plass i karet. Ivrige elever håndterer varsomt fisken og noterer de ulike stadiene av lakselus.

Lusetellingskaret består av en bedøvelsesdel og en oppvåkningsdel. Dette betyr at det blir lite håndtering av fisken underveis, noe som elevene fremhever som positivt med tanke på fiskevelferden. «Fin arbeidshøyde», er en annen kommentar, i det stadig nye laks håves opp i bedøvelseskaret og ferdig telte fisker legges over i oppvåkingskaret. Fra oppvåkingskaret går det et rør ut i nota, og med litt hjelp havner fisken trygt og skånsomt tilbake hvor den kom fra.  Elevene mener tilbakeføringsrøret burde vært litt bedre tilpassa, og synes også at en burde fått laksen til å svømme inn i røret uten hjelp. Ikke så lett å få til i praksis, men konstruktiv kritikk er ofte et godt utgangspunkt for nye løsninger. Lærer Joar smiler i barten når elevene kommer med sine kommentarer om lusetellingskaret, og er tydeligvis fornøyd både med lusetellingen og de refleksjonene elevene har om utstyret som brukes. Etter at 20 laks omhyggelig har fått vurdert sin lusestatus heises orkastnota om bord, tellekaret sjekkes for lus som har falt av fisken under tellingen og utstyret rengjøres før det plasseres ved rekka klar til bruk igjen neste uke. Tellekaret er laget av plast, noe som gjør det lett å håndtere. Et absolutt pluss, ifølge elevene. Når alt utstyr er satt pent og pyntelig på plass er det bare å sette kursen mot land igjen, hvor den siste innspurten på skoleåret venter.