Hjem i hui og hast

Aurora(17) Måtte resie hjem til Østlandet i hui og hast 12. mars.

Da 17 år gamle Aurora Kvande fra Frogner i Akershus våknet morgenen torsdag 12. mars, skjønte hun fort at dette kom til å bli en merkelig dag. På den lukkede facebook-gruppa for elever og ansatte på Val, hadde rektor Kjartan Åsebø skrevet at skolen var stengt nå torsdag og fredag, fordi tre elever var satt i isolat etter å ha vært i kontakt med en person som var blitt testet for Covid-19.(Alle tre hadde testet negativt på testene)

Aurora bestemte seg samme dag for å bestille seg flybilletter hjem. Hun ville vite hvordan de hadde det hjemme kunne hun fortelle oss. Lite kunne hun da vite at det skulle ta 6,5 uke før hun var tilbake på Val. Det bar pakkingen preg av, hun hadde bare med seg datamaskinen og kjemibøkene hjem, resten lå igjen på Val. «Jeg så for meg at vi skulle være borte en ukes tid» sier Aurora.

Turen med fly sørover utartet se også litt utenom det vanlige. Det var nesten ikke folk med på flyene, og flyplassene var nesten tomme, forteller hun oss. «Vi fikk heller ikke servering på flyet, hverken fra Rørvik til Trondheim, eller fra Trondheim til Gardermoen», legger Aurora til. Det var en stille og merkelig stemning å reise sørover denne dagen, forteller Akershusjenta som går andre året på Akvakultur til oss.

Når vi spør om hvordan det var å ha hjemmeskole i flere uker, synes Aurora at det var spesielt vanskelig i Kjemi, og hvordan det gikk og tilegne seg kunnskap i det faget hjemmefra, får hun snart svaret på. «Nå skal vi ha kjemiprøve, og da finner jeg ut om jeg lærte noe hjemme da», sier hun med et smil om munnen. «Ellers ble det kanskje mye skriveoppgaver i andre fag» legger hun til. Det at hun i farten ikke hadde fått med seg bøker, løste hun med å få medelever til å ta bilder fra skolebøker til henne, og finne informasjon på internett. «Så det gikk bra med hjemmeskole» kan hun berolige oss med.

Hva som ville møte henne da hun kom tilbake til Val, var hun usikker på når hun satte seg på flyet på Gardermoen på tur tilbake til Val siste uke. «Jeg så det var mer trafikk på veien mellom hjemme og flyplassen nå enn da jeg dro hjem, det var flere mennesker å se ute, så det virket som ting så lysere ut», sier hun. Samtidig klarte hun ikke å se helt for seg hvordan skoledagene på Val ville bli nå. «Det er rart at det er så få elever her, lite folk i matsalen og så videre. Det vanskeligste nå er jo å huske aller smittetiltakene, og spesielt dette med en meters avstand til alle hele tiden», forklarer hun. Aurora avslutter med å si «Det var godt å komme tilbake til Val!»