Savner felleskapet på Val

Erlend Kristoffer Haram fra Trondheim går tredje året på Val, han har sendt oss dette innlegget:

Hverdagen. Det er først når du mister den du forstår hvor mye den betyr for deg. Neste to måneder er det siden jeg sist var på Val. Jeg kjøret hjem til Trondheim, og tenke, “ja ja, en litt lenger påskeferie da”. Så feil kan man ta.

Svanet av å gå på skolen gnager for hver eneste dag som går. Selv om man kan snakke over nett er det ikke helt det samme. Det er kanskje litt ekstra spesielt for oss elver som går på internatskole. Val har blitt et slags hjem, som det er vaskelig å forlate i lengden. Du savner alle de hverdagslige tingene som å spise sammen i matsalen, blir med på aktiviteter etter skoletid, og sammarbeide med hverandre på skolen.

Venner for livet er noe man absolutt får på Val. Man har alltids noen man kan være sammens med. For venner motivere deg hver eneste dag. Bare det å spise lunsj sammen, kan ha så mye å si for om du maktet å fokuserer godt på oppgavene som kommer etter pausen.

Val gir meg som elev så mange oppturer I løpet av en dag.  Utrykke GRIP DAGEN har blitt viktig for meg og min gode venn på Val. For det handler om å ta en dag av gangen, og gjøre den så bra som det går ann. Selv om dagen kan bli fin alene, vil den alltids bli bedre med det felleskap jeg har på Val. Det felleskapet jeg lengter så mye etter.