Stålsiloen er historie….

Siloen ble solid fundamentert og satt opp i forkant av det etter den tiden svært moderne fjøset som ble bygd på Val i 1979/80.
Siloen ble importert fra Sverige og innvendig ble det montert en fylltømmer «Jive» fra «Jarvsjø Verken».
Graset som ble lagt i siloen var fortørket og høstet etter totrinnsmetoden, noe som var nytt i Ytre Namdal på den tiden.
Kvaliteten på foret ble god, og det var det som var systemets fortrinn. Både innlegging og uttak fra siloen var fullstendig mekanisert med doseringsbord, innblåsingsvifte og fylltømmer for innlegging og fylltømmer, transportband og dosering til de ulike dyregruppene ved uttak.
Systemet hadde mange ledd, det var mange ulike komponenter i bevegelse og det ble utfordringer ved både innlegg og uttak som en konsekvens av at foret ved innlegg noen ganger ble for rått. Det ble ikke enklere når det ble minusgrader og frost i foret og når kondens og korrosjon på ulike måter skapte problemer for det tekniske utstyret.
Når sant skal sies har utstyret fungert godt til tider, men bakgrunnen for at den nå har stått ubrukt i svært mange år er at kostnadene med utskiftning av maskindeler i sum ble for store, men mest av alt har den ustabile driften på anlegget vært en for stor slitasje på de som til daglig var avhengig av at alt fungerte. Kapasiteten på anlegget ville med dagens innhøstingsmetode og kapasitet blitt en alt for stor flaskehals både ved innlegging og uttak.

Når siloen i dag rives vil noen kanskje få vemodstanker i den sammenheng, men for oss som har hatt så mange turer opp og ned av leideren til siloen, gjerne på en høytidsdag og kanskje sent på kveld/natt. Med kyr som rauter ved tomt forbrett mens det var snøkav eller bitende frost rundt fjøsnåvene – for oss er det ikke vemodig, men gledelig at det nå er tatt en avgjørelse og at den skal bort.